I 2022 ble det bygd 18 nye hytter i Norge hver eneste dag. Dette er ny rekord. Men rekorden er også fullstendig på kollisjonskurs med FNs naturavtale om å verne 30 prosent av naturen. Det oppstår stadig nye konflikter mellom utbyggere på den ene siden og naturvernere, lokalbefolkning, bønder og hyttefolk – som trodde de hadde kjøpt hytte i et naturområde – på den andre siden.

Når vi har et lovverk som skal regulere hyttebyggingen i kommunen, hvorfor blir dette stadig utfordret og overkjørt, og hvorfor fravikes planverk bare utbyggeren presser hardt nok på? I en fersk rapport om denne problemstillingen, «Størrelsen teller»; utarbeidet av Menom Economics viser forskerne at sterke markedskrefter, kombinert med et politisk regime som ikke ønsker nasjonal styring, ofte ender med at utbyggerne får viljen sin. Den store taperen er naturen. Hyttedrømmen spiser natur. Problemet er størst i de mellomstore kommunene, hvor fagetatene mangler muskler til tilstrekkelig å opplyse de folkevalgte om konsekvensene av å gi etter for presset. På NRK sto det 29. mai å lese at konsekvensen er at mellomstore kommuner forsterker naturkrisa.

Med andre ord, er du utbygger og roper høyt nok om vekst, arbeidsplasser og inntekter for kommunen, er sannsynligheten stor for at du får ta deg til rette i våre naturområder, på tvers av gjeldende planverk og anbefalinger. Aktuelle saker i Valdres er Danebu-saken og Storstøllie øst. Regulering av arealet rundt Danebu ble igangsatt i strid med kommunens arealplan og i strid med administrasjonens tilrådning. Storstøllie øst ble til slutt avvist med knapt flertall, men kunne fort også blitt en plan i strid med overordnet planverk og faginstansenes anbefalinger. Hva skjedde? Var det et press på politikere og administrasjon i kommunen som til slutt førte til at Danebu fikk lov og Storstøllie nesten glapp gjennom?

I Aftenposten i januar 2022 beskrev kommentator Christina Pletten at noe er råttent i hytteland. De som skal kontrollere og regulere klarer ikke å holde igjen, skrev hun. Både lokale og sentrale myndigheter svikter.

Det finnes et utall rapporter om galskapen vi er vitne til. Det planlegges for 2 millioner hytter til i Norge, som vil dekke et område tilsvarende 200.000 fotballbaner, eller 4 ganger størrelsen av Mjøsa – om det gir et bedre perspektiv. Hvor attraktivt blir det til slutt å bo og leve i disse områdene, hvem gidder å ha hytte i disse grushaugene, og hvor skal beitedyra gå? For ikke å snakke om de få ville dyrene vi fremdeles har? Sammenhengende naturområder på Østlandet er snart en saga blott.

Valdres bør gå foran og samarbeide om hyttebygging basert på en helhetlig tankegang. Generasjonene før oss har i det vesentlige klart å forvalte utmarksressursene, vi forbruker i et vanvittig tempo. Hva sitter vi igjen med av dette? Hvis utbyggeren er utenbygds fra, snekkerne er fra Litauen, og hyttene leveres i moduler fra Latvia? Hva sitter generasjonene etter oss igjen med? Hvor vil vi i fremtiden?

Vi trenger en helhetlig tankegang, ikke planlegging etter innfallsmetoden der utbyggerne til slutt får lov bare de presser hardt nok på og ringer de riktige politikerne. Nord-Aurdal MDG ønsker en restriktiv og forutsigbar arealpolitikk. Nord-Aurdal kommune kan, og bør, bli et grønt utstillingsvindu for langsiktig arealbruk der bønder, lokalbefolkning og hytteeiere kan leve side om side i en natur som overlever.