Trikset var å overbevise om at hvis du ikke greide å se det fine stoffet og keiserens nye klær – da var du enten dum eller du dugde ikke til ditt embete.

Finnes det egentlig en god del av denne keiseren i mange av oss? Er det ikke påfallende hvor mye vi strever for å få enda finere klær, enda mer luksus og enda større og finere hus og biler, som verken er nødvendige eller egentlig gjør noen forskjell for hvor bra vi har det? Er det ikke rart at vi bruker så mye av vår tilmålte tid, og krefter vi kunne brukt på mer givende aktivitet, på dette ene: Å skaffe oss enda mer av det vi allerede har for mye av?

Finnes det også en svindler i mange av oss? Er det ikke egentlig svindel, haugene med tilbudsaviser vi fyller søppelkassene våre med, all brusen uten sukker som skal gjøre deg så lykkelig, alle de latterlige moteplaggene i elendig kvalitet du bare må kjøpe fordi det er sesongens hotteste trender, for ikke å snakke om sovemedisiner og slankemidler som flimrer mot deg hvis du prøver å lese en nettavis?

Hjulene må holdes i gang, roper våre politikere fra talerstolen. Vi må for all del fortsette å løpe i hamsterhjulene våre mens vi sikler på stadig nye ting som dingler foran øynene våre der vi løper.

Men er det riktig å holde hjulene i gang på dette gigantiske toget vi alle er om bord i, hvis kursen er feil og vi er på vei rett inn i brennende helvete? Bør vi ikke sakke farten, henge i nødbremsen – skifte kurs?

Vi må ha vekst! Vekst selv om det går ut over livskvalitet, psykisk helse, mulighetene våre til å ta vare på hverandre og kloden vår. For svindlerne har fått oss til å tro på at hvis vi ikke ser hvor flott alt dette er, da er vi enten dumme eller duger ikke til vårt embete. Og hvem vil vel være dum?

Jo, forresten, det lille barnet i eventyret ropte jo plutselig: «Men Keiseren er jo naken!» Og da spredte ordet seg i den store folkemengden: keiseren er jo naken! Det gikk opp for alle, selv keiseren, at barnet hadde rett. Er det det lille barnet vi mangler i dag?

Slik jeg ser det fikk vi vår tids utgave av barnet i form av en svensk 14-åring med lange fletter som stilte seg opp foran verdens mektigste ledere og ropte: «HOW DARE YOU?» Problemet er bare at i stedet for å innrømme at barnet har rett, vi er blitt lurt – så velger altfor mange å fnyse foraktelig av den spinkle jenta, latterliggjøre henne, grave i hennes bakgrunn og mistenkeliggjøre foreldrene.

Kanskje er vår tids svindlere bare mye flinkere enn i eventyrets tid?

Av Marit Nythun Utheim, 1.kandidat Nord-Aurdal MDG